Svein-Eriks blogg

Svein-Eriks blogg

Nja, jeg står nå her

Finurlige tankerPosted by Svein-Erik Wed, December 01, 2010 21:45:26
På toalettet på jobben henger en kleshenger. Har hengt der for seg selv siden sist julebord. Ingen vedkjenner seg den, og den får altså henge i fred. Egentlig er det en fin ting at folk respekterer andres eiendom. Men det er jo ikke spesielt pent med en nedstøvet kleshenger på toalettet. Den er min tror jeg. 

Hjemme i leiligheten er det begrenset med skapplass. Boden i garasjen begynner også å bli ganske full. Er det mulig å sette ting litt rundt om i nærområdet, slik jeg har gjort med kleshengeren? Jeg tror utgangspunktet må være at tingene en skal sette ut

 - ikke må være verdifulle
 - må se ut som noe som ikke skal kastes
 - må være plassert på et sted den logisk kunne hørt til

Så hva har jeg på boden som tar plass, og som jeg kunne tenkt meg å ”sette ut”?

Sommerdekkene tar jo ganske stor plass. Jeg tipper at om jeg setter dem et vilkårlig sted i fellesgarasjen, dog ikke på andres oppmerkede plasser, så ville det få stå i fred. Det står en barnevogn nede i boden også. Den kan vi bare sette ut i barnehagen. Dvs. en vilkårlig barnehage egentlig. Barnehage-assistentene kommer aldri til å våge å kaste den uten videre. Boden er også full av klær som ligger nedpakket. Det flyttes naturligvis til garderobene på jobben. Nå begynner det å bli bedre plass på boden.

Hva om en snur på det og istedenfor å sette ut ting, setter ut meg selv?

Det er en kjensgjerning at det ikke er vanskelig å spasere inn på de fleste frokostbuffeer på byens hoteller, for å spise frokost. Dette så lenge en glir inn i mengden og ikke ser ut som man kommer inn fra gata. I slike situasjoner er det igjen viktig å

 - ikke prøve å snike seg til for dyre ting
 - se anstendig ut
 - se ut som om du er plassert på et sted du logisk hører til

Som du vil se stemmer disse punktene svært godt med grunnene til at kleshengeren får henge i fred på do. 

Jeg vil med et slikt utgangspunkt spise en del gratis frokost, dra på all verdens vernissasjer, sannsynligvis snike meg med på en del gratis maxi-taxi og turbusser, og fordype meg i all verdens fag på universitetet. Middels store arrangementer som begravelser, bryllup og jubileer er også en mulighet (ref filmen Wedding crashers).

I arbeidslivet kan en dukke opp hos større ekspanderende firma, finne seg en pult og hevde at man er den nyansatte spesialisten på sosiale medier eller programmering, etter avtale med Jan (Norges vanligste navn). For ikke å tape ansikt vil nok både personal og økonomi se på det at en ikke er registrert inn som nyansatt som en rutinesvikt, og få meg inn på lønningslista nokså raskt.

I siste instans tror jeg nok at det, om det er hold i teorien om et himmelrike, skulle være mulig å late som man hører hjemme der også. En kommer sluntrende inn perleporten og stille seg i kø. - Har du vært god… - nja, jeg står nå her…

PS! Kleshengeren på do har nå forsvunnet etter 15 mnd. Folk nå til dags har ikke respekt for andres eiendeler ;-)

  • Comments(0)//blogg.svein-erik.me/#post0