Svein-Eriks blogg

Svein-Eriks blogg

Smørebu på jobb

Finurlige tankerPosted by Svein-Erik Wed, December 01, 2010 21:49:38

I dag ble KOR-avdelingen utsatt for en høydare hva angår ski-hysteri, kombinert med det å dra fritiden med seg inn på kontoret. Stablet opp til stumtjeneren vår, ment for yttertøy, stod det ett par langrennsski. Med staver...

Allerede få minutt etter ankomst kontoret hadde undertegnede, nå full av Swixs, store problemer med å løsrive seg fra klesopphenget. 

Hva info. sjefen angår, så tror jeg ytterjakken hans nå mer kan omtales som vest, etter en forholdsvis hard omgang med stavene. 

Dette fører naturlig over til problemstillingen min. Hva er det egentlig greit å stable på kontoret av utstyr til fritidsaktiviteter?

Skal en godta ski, bager med landhockey utstyr, tennis rekkert ol? I så fall er det ingen vei uten å åpne opp for hester, formel1 biler, gevær og fotballmål. 

Har en eget kontor som de færreste her på huset har, er det kanskje greit med en hest på kontoret. Det er derimot problematisk i åpent landskap. 

Hva mener du bør godtas av denne type "se hvor aktiv jeg er utstyr" som settes på de verst tenkelige plasser?

PS! Er det skrivefeil i dette innlegget er det nok fordi tastene ikke slipper fingrene helt grunnet sviks eller hva den nå heter.

  • Comments(0)//blogg.svein-erik.me/#post2

Min dag i dag?

Finurlige tankerPosted by Svein-Erik Wed, December 01, 2010 21:47:00

Jeg er ikke videre begeistret for Åndenes makt på TV-Norge. Heller ikke homeopati og tungetale er helt greia for meg. Men. Her om dagen var jeg på vei til jobb på billigsykkelen min, som enda ikke har blitt stjålet, selv etter et år med hasardiøs gjensetting over hele byen.

Halvveis fremme denne gjennomsnittlige dårlige morgenen, med tannkrem på kinnet og sløv på allergitabletter skjer det. 


I et vindu til høyre ser jeg et ungt vakkert kvinneansikt stikke ut hodet mellom gardinene. Jaja, tenker jeg. Var jo fint dette, og lurer på om jeg skimter en pupp i det fjerne. Og det var det, fikk jeg raskt slått fast når det vakre vesenet resolutt drar gardinene fra og viser for omverdenen at hun har stått opp. I nettoen.

Jeg bråvåkner og strever med å holde sykkelen på veien. Dette var gode greier. For en start på dagen. Tankene begynner å spinne. Hvor ofte skjer slikt? Er det min dag i dag?

Etter en time på jobben har jeg bestemt meg. Jeg må spille VikingLotto i dag. Det er jo veldig dumt å ikke følge magefølelsen en dag så spesiell som denne.

LSK spiller kamp denne dagen også. Kvalifiseringsplass og halve A-laget ute med skade. Jeg tenker at om dette er min dag, må jeg bestemme meg for at det blir seier, ja helst 4-0.

Tiden på jobb flyr, og etter litt grilling er det klart for kamp på ”Fort Åråsen”. Jeg er jo ganske rolig, for vinden blåser min vei i dag. Og ja. LSK vinner sin fjerde kamp på fjorten forsøk. Ikke 4-0. Men 3-2.

Vel hjemme sjekkes VikingLotto kupongen. Jeg er jo ganske sikker på at jeg har vunnet. Spørsmålet er egentlig hvor mye. Jada. Det ble ikke toppgevinst, men 335 kroner er da litt.

Noen uker har gått, og jeg sykler oftere til jobben enn tidligere. Gløtter til høyre til en hver tid. Kan jo ikke gå glipp av tegn på at dagen i dag er min dag. Tror fortsatt ikke veldig på homeopati, men merker at om det igjen dukker opp en lekkerbisken i et vindu iført nettokostyme, ja så beholder LSK nok plassen i tippeligaen, og jeg skal spille VikingLotto for andre gang i livet.

  • Comments(0)//blogg.svein-erik.me/#post1

Nja, jeg står nå her

Finurlige tankerPosted by Svein-Erik Wed, December 01, 2010 21:45:26
På toalettet på jobben henger en kleshenger. Har hengt der for seg selv siden sist julebord. Ingen vedkjenner seg den, og den får altså henge i fred. Egentlig er det en fin ting at folk respekterer andres eiendom. Men det er jo ikke spesielt pent med en nedstøvet kleshenger på toalettet. Den er min tror jeg. 

Hjemme i leiligheten er det begrenset med skapplass. Boden i garasjen begynner også å bli ganske full. Er det mulig å sette ting litt rundt om i nærområdet, slik jeg har gjort med kleshengeren? Jeg tror utgangspunktet må være at tingene en skal sette ut

 - ikke må være verdifulle
 - må se ut som noe som ikke skal kastes
 - må være plassert på et sted den logisk kunne hørt til

Så hva har jeg på boden som tar plass, og som jeg kunne tenkt meg å ”sette ut”?

Sommerdekkene tar jo ganske stor plass. Jeg tipper at om jeg setter dem et vilkårlig sted i fellesgarasjen, dog ikke på andres oppmerkede plasser, så ville det få stå i fred. Det står en barnevogn nede i boden også. Den kan vi bare sette ut i barnehagen. Dvs. en vilkårlig barnehage egentlig. Barnehage-assistentene kommer aldri til å våge å kaste den uten videre. Boden er også full av klær som ligger nedpakket. Det flyttes naturligvis til garderobene på jobben. Nå begynner det å bli bedre plass på boden.

Hva om en snur på det og istedenfor å sette ut ting, setter ut meg selv?

Det er en kjensgjerning at det ikke er vanskelig å spasere inn på de fleste frokostbuffeer på byens hoteller, for å spise frokost. Dette så lenge en glir inn i mengden og ikke ser ut som man kommer inn fra gata. I slike situasjoner er det igjen viktig å

 - ikke prøve å snike seg til for dyre ting
 - se anstendig ut
 - se ut som om du er plassert på et sted du logisk hører til

Som du vil se stemmer disse punktene svært godt med grunnene til at kleshengeren får henge i fred på do. 

Jeg vil med et slikt utgangspunkt spise en del gratis frokost, dra på all verdens vernissasjer, sannsynligvis snike meg med på en del gratis maxi-taxi og turbusser, og fordype meg i all verdens fag på universitetet. Middels store arrangementer som begravelser, bryllup og jubileer er også en mulighet (ref filmen Wedding crashers).

I arbeidslivet kan en dukke opp hos større ekspanderende firma, finne seg en pult og hevde at man er den nyansatte spesialisten på sosiale medier eller programmering, etter avtale med Jan (Norges vanligste navn). For ikke å tape ansikt vil nok både personal og økonomi se på det at en ikke er registrert inn som nyansatt som en rutinesvikt, og få meg inn på lønningslista nokså raskt.

I siste instans tror jeg nok at det, om det er hold i teorien om et himmelrike, skulle være mulig å late som man hører hjemme der også. En kommer sluntrende inn perleporten og stille seg i kø. - Har du vært god… - nja, jeg står nå her…

PS! Kleshengeren på do har nå forsvunnet etter 15 mnd. Folk nå til dags har ikke respekt for andres eiendeler ;-)

  • Comments(0)//blogg.svein-erik.me/#post0